1 Da tok Job til orde og sa:2 Å, om min sorg kunne bli veid, og all min ulykke samtidig lagt på vekten!3 For nå er den tyngre enn havets sand, derfor var mine ord overilet.4 For Den Allmektiges piler sitter i meg, og min ånd drikker deres gift. Guds redsler stiller seg opp imot meg.5 Skriker vel et villesel midt i det grønne gresset? Eller brøler en okse når den har fôret foran seg?6 Hvem vil ete det som er smakløst uten å sette salt til? Er der smak i eggehvite?7 Det byr meg imot å røre ved slikt. Det er som å ete mat som er skjemt.8 Måtte min bønn nå fram og Gud innfri mitt håp!9 Måtte Gud bare beslutte å knuse meg! Måtte han løfte sin hånd og skjære over min livstråd!10 Da hadde jeg enda en trøst, og jeg skulle hoppe av glede midt i den nådeløse smerten! For jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.11 Hva styrke har jeg, så jeg kan holde ut? Hvilke utsikter har jeg, så jeg kan være tålmodig?12 Er jeg sterk som en stein? Er mitt kjøtt som av kobber?13 Har jeg vel kraft til å hjelpe meg selv? Er ikke all utsikt til frelse tatt fra meg?14 Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, så han ikke skal oppgi frykten for Den Allmektige.15 Mine brødre har sviktet som en bekk, elveleiet var fylt av vann, men så blir det borte.16 Vannet var grumset av is, blandet med snø,17 men når heten kommer, tørkes det ut, for solens glød svinner det bort.18 Karavaner bøyer av fra veien. De drar opp i ørkenen og omkommer.19 Temas karavaner speidet etter dem. Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem.20 De ble til skamme, fordi de stolte på dem. De kom dit og ble skuffet.21 Slik er det nå blitt med dere! Dere ser ulykken og blir redde.22 Har jeg vel bedt dere om at dere skulle gi meg noe eller bruke noe av deres gods til beste for meg?23 Har jeg bedt dere om at dere skulle frelse meg av fiendens hånd og løskjøpe meg fra voldsmenn?24 Lær meg, så skal jeg tie! Vis meg hva jeg har fart vill i!25 For en kraft det er i rettsindige ord! Men hva gagn er det i en irettesettelse fra dere?26 Tenker dere på å refse meg for mine ord, og slå en fortvilet manns ord hen i været?27 Selv en farløs kunne dere kaste lodd om, og kjøpslå om deres venn!28 Men gjør nå så vel å se på meg! Tror dere at jeg vil lyve dere midt opp i ansiktet?29 Vend om, la det ikke bli gjort urett! Vend om, jeg har ennå rett i dette!30 Er det urett på min tunge? Kan ikke min gane skjelne hva som er ondt?