1 Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa:2 Når vil dere da en gang sette en grense for deres ord? Kom til fornuft, så kan vi tale sammen!3 Hvorfor blir vi regnet som fe? Hvorfor er vi urene i deres øyne?4 Og du som sliter deg selv i stykker i din vrede! Skal jorden bli øde for din skyld og fjell bli flyttet fra sin plass?5 Like fullt skal den ugudeliges lys bli slokt, og ilden på hans arne skal ikke lyse.6 Lyset skal bli til mørke i hans telt, og hans lampe skal slokne for ham.7 Hans sterke skritt skal bli hindret, og hans egne planer skal styrte ham.8 Han blir fanget i garnet med sine føtter, og han går inn i et nett.9 En snare griper ham om hælen, et rep holder ham fast.10 Skjult i jorden er det garnet han fanges i, og fellen ligger på hans vei.11 Redsler forferder ham rundt omkring og jager ham hvor han setter sin fot.12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.13 Hans hud fortæres stykke for stykke. Dødens førstefødte fortærer hans lemmer.14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til. Du lar ham dra av sted til redslenes konge.15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt. Det blir strødd svovel over hans bosted.16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans greiner.17 Hans minne blir borte i landet, og hans navn nevnes ikke mer ute på marken.18 Han støtes fra lyset ut i mørket, han jages bort fra jorderike.19 Han har ikke barn og ikke etterkommere blant sitt folk, og det finnes ingen i hans bolig som har sluppet unna.20 De som bor i Vesten, blir forferdet over hans dag, og de som bor i Østen, blir grepet av redsel.21 Ja, slik går det med den urettferdiges bolig, slik går det med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.