1 Den eldste - til Gajus, min kjære, som jeg elsker i sannhet.
2 Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt.
3 For jeg ble meget glad da det kom noen brødre og vitnet om din sannhet, slik som du vandrer i sannhet.
4 Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten.
5 Du kjære! Du gjør en trofast gjerning med det du gjør mot brødrene, enda de er fremmede.
6 De har vitnet for menigheten om din kjærlighet. Du gjør vel med å hjelpe dem på vei, slik det er verdig for Gud.
7 For det var for hans navns skyld at de dro av sted, og de tar ikke imot noen hjelp fra hedningene.
8 Derfor skylder vi å ta oss av slike, så vi kan bli medarbeidere for sannheten.
9 Jeg har skrevet noe til menigheten. Men Diotrefes, som gjerne vil være den fremste blant dem, tar ikke imot oss.
10 Derfor vil jeg minne om de gjerningene han gjør, når jeg kommer. Han baktaler oss med onde ord. Og han nøyer seg ikke med det: Selv tar han ikke imot brødrene, og dem som vil gjøre det, hindrer han i det og støter dem ut av menigheten.
11 Du kjære! Ta ikke etter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.
12 Demetrius har godt vitnesbyrd av alle, ja, av sannheten selv. Også vi gir ham godt vitnesbyrd, og du vet at vårt vitnesbyrd er sant.
13 Jeg kunne ha mye å skrive til deg, men jeg vil ikke skrive det til deg med penn og blekk.
14 Men jeg håper at jeg snart skal få se deg, og da skal vi tale sammen muntlig.
15 Fred være med deg! Vennene hilser deg. Hils vennene, hver enkelt av dem ved navn.