1 Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.
2 Derfor skal han overgi dem inntil den tid når hun som skal føde, har født. De som blir igjen av hans brødre, skal vende tilbake sammen med Israels barn.
3 Han skal stå og vokte sin hjord i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds navns høyhet. De skal sitte i ro, for nå skal han være stor like til jordens ender.
4 Han skal være fred. Når Assur kommer inn i vårt land, og når han trer inn i våre palasser, så reiser vi mot ham sju hyrder, ja, åtte fyrster.
5 De skal herje Assurs land med sverd og Nimrods land i dets porter. Og han skal frelse fra Assur når han kommer i vårt land, og når han trer inn over våre grenser.
6 Jakobs rest skal være midt iblant mange folk som dugg fra Herren, som en regnskur på urter, som ikke venter på noen og ikke håper på menneskenes barn.
7 Jakobs rest skal være blant hedningefolkene, midt iblant mange folk, som en løve blant skogens dyr, som en ungløve blant sauehjorder, som trår ned og river i stykker der hvor den farer fram, og det er ingen som redder.
8 Må din hånd være høy over dine motstandere! Måtte alle dine fiender bli utryddet!
9 Og det skal skje på den dagen, sier Herren, at jeg vil utrydde alle de hester du har, og tilintetgjøre dine vogner.
10 Jeg vil utrydde byene i ditt land og bryte ned alle dine festninger.
11 Jeg vil utrydde all trolldom hos deg, og folk som spår av skyene, skal ikke lenger finnes hos deg.
12 Jeg vil utrydde dine utskårne bilder og dine billedstøtter av ditt land, og du skal ikke mer tilbe dine egne henders verk.
13 Jeg vil rive opp Astarte-bildene i ditt land og ødelegge dine byer.
14 Og jeg vil i vrede og harme ta hevn over de hedningefolkene som ikke ville høre.