1 Til sangmesteren. For Jedutun. En salme av David.2 Bare i håp til Gud er min sjel stille, fra ham kommer min frelse.3 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.4 Hvor lenge vil dere alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som brytes ned?5 De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høyhet. De har sin lyst i løgn. Med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. Sela.6 Bare i håp til Gud vær stille, min sjel, for fra ham kommer mitt håp.7 Han alene er min klippe og min frelse, min borg. Jeg skal ikke rokkes.8 Hos Gud er min frelse og min ære, min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.9 Sett deres lit til ham til enhver tid, dere folk! Utøs deres hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela.10 Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner. I vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.11 Fest ikke lit til vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så la ikke hjertet feste seg ved det!12 Én gang har Gud talt, ja, to ganger har jeg hørt det: Styrke hører Gud til.13 Herre, miskunnhet er hos deg, for du lønner enhver etter hans gjerning.