1 Hiram, kongen i Tyrus, skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte steinhoggere og tømmermenn for å bygge et hus til ham.
2 Og David skjønte at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel, for hans rike hadde fått stor anseelse for hans folk Israels skyld.
3 David tok enda flere koner i Jerusalem, og han fikk enda flere sønner og døtre.
4 Dette er navnene på de sønnene han fikk i Jerusalem: Sjammua og Sjobab, Natan og Salomo
5 og Jibhar og Elisjua og Elpelet
6 og Nogah og Nefeg og Jafia
7 og Elisjama og Be’eljada og Elifelet.
8 Da filistrene hørte at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filistrene ut for å gripe ham. Da David hørte det, dro han ut mot dem.
9 Og filistrene kom og spredte seg utover i Refajim-dalen.
10 Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd.
11 Så dro de opp til Ba’al-Perasim, og der slo David dem. Og David sa: Gud har brutt igjennom mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennom. Derfor ble dette stedet kalt Ba’al-Perasim.
12 Der etterlot de seg gudene sine, og David befalte at de skulle brennes opp med ild.
13 Men filistrene kom igjen og spredte seg utover i dalen.
14 Og David spurte igjen Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra opp etter dem. Vend deg fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for bakatrærne.
15 Når du så hører lyden av skritt i toppen av bakatrærne, da skal du dra ut i striden. For Gud har dratt ut foran deg for å slå filistrenes hær.
16 David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser.
17 Og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.